Påske i Beijing - en stor opplevelse!

Etter en fin påsketur til Kina er det kommet mange nye bilder i galleriet mitt. Påsken 2006 (april, palmesøndag til 2. påskedag).Søndag 9.: Turen begynner kl. 9 hjemme på Barkåker. Turen går Gardermoen - München - Beijing. Bare 20 timer reisetid som venter meg... Mandag 10.: Etter en lang nattflyging fra München er jeg fremme i Beijing ca. kl. 10:30 lokal tid. Vi drar derfra til hotellet slik at jeg kan få meg en dusj, deretter er det klart for litt lunsj. Og den blir inntatt på en japansk sushi-restaurant rett ved siden av hotellet. Deretter er det rett til Central Music sitt kontor for å sette opp en ny frekk Dell 2850 rackserver. Pga. tregt nett der gjør vi bare første del av installasjonen før vi vender tilbake til hotellet. Etter en kjapp stopp innom rommet er det ut for å shoppe litt. Vi tar en tur innom klesmarkedet og jeg får bestilt dress og frakk fra en lokal skredder. Etter skredderbesøk setter vi oss ned og får en runde med fotmassasje. Dette var underverker! Avslutningsvis drar vi på restaurant og smaker på tradisjonell kinesisk "Crispy Roast Duck". Og siden jeg ikke er noen småkar og de andre ikke drikker hvitvin ender jeg opp med knekke ei hel flaske alene! Hvem bryr seg vel om jetlag?! :) Er i seng ca. kl. 1:30 lokal tid. *phew* Tirsdag 11.: Etter en god frokost (egg og bacon) på hotellet snur vi nesa mot CME sine kontorer igjen. Webmaster hos CME tar meg med til deres datasenter hvor vi monterer serveren og sørger for siste fase av installasjonen. Ca. kl. 1:30 er vi tilbake hos CME og da venter det oss en SVÆR lunsj. Uheldigvis var det meste de bestilte ganske sterkt, så jeg fikk litt problemer med magen utover kvelden på grunn av det sterke krydderet. Resten av dagen slappet jeg av på hotellet før vi avsluttet med middag på den indiske restauranten på hotellet fordi det var så kraftig sandstorm ute at myndighetene anbefalte folk å være inne. Onsdag 12.: I dag var det planlagt en tur til perlemarkedet i sentrum av Beijing. Her var det absolutt mer enn perler, og man blir overlesset av sko, klær, skinnprodukter og selvfølgelig elektronikk. Etter å ha sett Yrjans ekstreme teft på pruting skjønner jeg at det er mulig å få seg ganske gode priser dersom man bare er hard nok. Tok en del bilder av diverse arkitektur mens vi kjørte i taxi. Vi er også en kjapp tur bortom klesmarkedet for prøving av dress og frakk + shopping. Middag hadde vi på The Pink Loft, en thailandsk restaurant borti gata fra hotellet. Torsdag 13.: Denne dagen hadde jeg ikke noe spesielt fore, så jeg ble med Gro (Gisles kone) en tur til klesmarkedet bortenfor hotellet. Det viste seg at de hadde dressen og frakken min klar allerede (veldig kjapt gjort!) og jeg kunne fornøyd plukke den opp. 2230 Yuan for dress i tynt ull og frakk i kasjmir. Den sitter virkelig som et skudd! Etter litt kaos med møter etc. for de andre hele dagen spiste jeg middag på den japanske restauranten ved siden av hotellet og møtte de andre i lobbyen for en drink. Og der ble vi sittende til de sene nattetimer. Med tanke på at Yrjan og Gisle skulle tidlig opp for utsjekking var det kanskje ikke det mest heldige, men vi hadde en fin siste kveld før resten av gjengen skulle hjem. Fredag 14.: Jeg står opp til frokost for å si hadet til resten av gjengen. Deretter går jeg opp på hotellrommet for å slappe av litt. Etter en liten pust i bakken går turen til sentrum av Beijing og besøk til den forbudte by. Etter en lang ferd gjennom den forbudte by og opp på toppen av Jingshan-parken (masse bilder i galleriet) beveger jeg meg sydover tilbake til den himmelske freds plass. Mens jeg går møter jeg noen hyggelige kinesiske jenter som begynner å prate med meg. De viser meg veien til den himmelske freds plass og forteller litt om hva som finnes der. Vi bestemmer oss for å spise litt, og de blir med på middag. Etter en artig middag hvor vi faktisk endte opp med å spise frosk(!) og litt annet avslutter vi kvelden med et besøk på et tradisjonelt kinesisk te-hus. Dette var en veldig spesiell opplevelse, og Eileen (en av jentene) oversatte gjennom hele seansen hva te-vertinnen instruerte oss til. Etter dette var det hjem til hotellet igjen med en taxi. Men jeg hadde nå fått et telefonnummer og en oppfordring til å spise middag på lørdag. Lørdag 15.: Mr. Wang fra CME hadde ordnet med privatsjåfør og en guide til min tur på den kinesiske muren i Badaling. Lin Bin (Wangs assistent) fulgte meg helt opp til toppen, som forøvrig er nesten en stigning på 300m fra parkeringsplassen til toppen av muren). Med trappetrinn på opptil 30cm kortere deler av turen er dette absolutt ikke noe for personer med dårlig kondis! Men med en helt fantastisk utsikt var det virkelig verdt turen. Ta en kikk på bildene i galleriet så skjønner dere hva jeg mener. Etter at vi har kommet ned igjen spiser jeg lunsj med Mr. Lin, og han forklarer meg hvordan man skal holde spisepinnene uten at det blir så veldig anstrengende på hånda. Utrolig hva litt enkel teknikk kan løse. :) Etter lunsj får vi tid til et raskt besøk på museet ved muren, som har mange artige modeller og motiver fra muren. Etter omvisningen vender vi nesa hjemover til hotellet igjen. Etter litt avslapning og dusj slår jeg på tråden til Eileen og forhører meg om middag, men da viser det seg at klokka allerede har blitt litt mye for henne, så vi avtaler å møtes for en runde med shopping i sentrum på søndag isteden. Siden jeg fremdeles er litt sulten tar jeg turen bort til The Pink Loft igjen og bestiller en rett jeg var veldig fornøyd. Men siden klokka ikke var så altfor mye hadde jeg ikke lyst til å gå tilbake til hotellet riktig enda. Jeg stoppet derfor innom en pub vi hadde vært innom tidligere i uka, og her var det et band på fem som spilte live-musikk. Jeg satte meg ned og hørte på de, og de var faktisk overraskende gode, til å være et "garasjeband". De spilte stort sett coverlåter fra forskjellige artister. I sentrum sto det to unge jenter som sang ekstremt godt. De hadde bedre stemmer en flere av Idol-finalistene! I klassisk intim-konsert stil måtte jeg jo selvfølgelig gratulere de med god opptreden i løpet av pausen, og etter pausen fikk jeg personlig hilsen fra scenen. Det var uventet og veldig stilig!  Ikke overraskende var det filippinnere, og ikke kinesere. Det er vel derfor deres engelsk var så god. Jeg klarte selvfølgelig ikke å gi meg, og flørtet som en helt med den ene vokalisten. ;) Alltid morsomt å få litt respons, det er sikkert. Etter flere øl og slutt på forestilling avsluttet jeg med en lengre samtale med henne før hun måtte dra sammen med resten av bandet. Som typiske filippinnere måtte hun jo i kirken på søndag (katolikker), og måtte følge med resten av gjengen hjemover. Men jeg hadde en kjempeopplevelse og ble fast bestemt på at det å dra på tur alene er absolutt IKKE farlig, og er noe som gir mersmak! Søndag 16.: Etter litt skallebank fra mange øl dagen før kommer jeg meg opp og avgårde i tide til å møte Eileen til litt shopping. Hun har dessverre ikke anledning til å bli lenger enn til kl. 13 fordi hun skal i en bryllupsfest til en venninne som akkurat har giftet seg. Imponerende å ta seg tid til å bli med en liten tur ut uansett, det er sikkert. Det som er litt vittig er at så lenge jeg har følge av Eileen er det nesten ingen av bodselgerne som prøver å prakke på meg noe som helst. Men så fort hun har reist er det som om jeg har blitt fritt villt og tilbudene bokstavlig talt hagler over meg. Etter at jeg er ferdig med shoppingen drar jeg tilbake til hotellet for litt avslapping. Etter noen timer med avslapping og bildearkivering/oppdatering drar jeg avgårde for å finne en McDonalds i nærheten av hotellet. Jeg måtte jo bekrefte om smaken var den samme i Beijing som hjemme i Tønsberg. Og maten var ganske identisk, det eneste som ikke smakte helt likt var Fanta. Den virket litt strammere i smaken. Men alt i alt, ikke så ille. Men nå kommer høydepunktet: Kvelden avsluttes med halvannen time med full kroppsmassasje på hotellrommet, etterfulgt av en times fotmassasje. Prisen er ganske stiv, men noe må man bare unne seg, det er sikkert! Klar for neste dags lange dyst. Mandag 17.: Hjemreise. Det er hardt å stå opp kl. 06 etter mange dager med bare såvidt mulighet for å rekke frokost som stenger kl. 10. Men med en flytur på 10 timer fra Beijing til Frankfurt og en full reisetid på 23 timer er jeg ganske ødelagt når min søster kommer og henter meg på jernbanestasjonen i Tønsberg. Endelig hjemme! PS: McDonalds i Frankfurt var det ingenting å utsette på!